Hopp til innhold

Handlekurv

Handlekurven din er tom.

Fortsett å handle
Bobslæde ved OL - Historie, danske deltagere og regler
15. des 20254 min avlesningChristian Thomsen

Bobkjøring i OL – Historie, norske deltakere og regler

Du kjenner helt sikkert til bobkjøring fra vinter-OL. Det er en adrenalinfylt og fascinerende vintersport der utøverne suser ned islagte baner i svært høy hastighet. Men hvordan ble bob en del av OL, hvilke regler gjelder, og har Norge egentlig deltatt i bobkjøring under de olympiske leker? Det gjør vi deg klokere på i denne artikkelen!

Hva er historien bak bobkjøring i OL?

Bobkjøring har vært en del av vinter-OL helt siden de første vinterlekene i Chamonix i 1924. Sporten har sterke røtter i Sveits, og den moderne boben ble utviklet i St. Moritz rundt år 1900. Det internasjonale bobforbundet ble etablert i 1923.

I starten var firerbob den olympiske øvelsen. Toerbob kom på OL-programmet i 1932, mens toerbob for kvinner ble en olympisk øvelse i 2002. Senere har også monobob for kvinner blitt en del av OL-programmet.

Norge har faktisk sin egen plass i bobhistorien. Da Oslo arrangerte vinter-OL i 1952, ble Norges første bobbane bygget ved Frognerseteren spesielt til lekene. Her ble OL-konkurransene i både toerbob og firerbob gjennomført.

Du kan også kjøpe din egen bob og få fart på de lokale akebakkene i Norge. En vanlig bob til fritidsbruk er selvfølgelig noe helt annet enn konkurransebobene som brukes i OL, men fartsfølelsen kan fortsatt gjøre en vinterdag ekstra morsom.

Regler for bobkjøring og konkurranseformat i OL

Bobkjøring under OL følger et fast konkurranseformat. I de klassiske øvelsene konkurreres det blant annet i toerbob og firerbob, mens kvinnene også konkurrerer i monobob.

I OL gjennomføres konkurransene normalt over fire omganger. Tidene fra omgangene legges sammen, og laget eller utøveren med den laveste samlede tiden vinner. I monobob under OL gjennomføres for eksempel to omganger per dag over to konkurransedager.

Starten er en svært viktig del av bobkjøring. Utøverne må få boben opp i høy fart før de hopper inn. Deretter handler det om å styre så presist som mulig gjennom banen og tape minst mulig fart i svingene.

Forskjellene mellom lagene kan være svært små, og derfor kan selv små feil under starten eller gjennom en sving få stor betydning for sluttresultatet.

Jamaicas boblag – en legendarisk OL historie

Et av de mest kjente lagene i bobhistorien er Jamaicas boblag, som debuterte under vinter-OL i Calgary i 1988.

Historien om laget fra det tropiske landet ble senere en inspirasjon for filmen Cool Runnings. Selv om Jamaica ikke tok medalje, ble laget verdenskjent og bidro til å vise at bobkjøring ikke nødvendigvis bare er forbeholdt de tradisjonelle vintersportsnasjonene.

Jamaica har siden deltatt i bobkjøring ved flere olympiske leker og har fått en helt spesiell plass i sportens historie.

Har Norge deltatt i bobkjøring under OL?

Ja! Norge har faktisk en langt mer interessant historie innen olympisk bobkjøring enn mange kanskje er klar over.

Norges olympiske debut i bob kom under vinter-OL i St. Moritz i 1948. Norge stilte med lag i både toerbob og firerbob. Det beste norske resultatet kom i firerbob, der laget med Arne Holst, Ivar Johansen, Reidar Berg og Alf Large tok en imponerende 5. plass. Norge tok også en 7. plass i toerbob med Arne Holst og Ivar Johansen.

Fire år senere fikk norske bobkjørere konkurrere på hjemmebane under vinter-OL i Oslo i 1952. Norge stilte med to lag i både toerbob og firerbob på den nybygde banen ved Frognerseteren.

Norge deltok igjen i Cortina d'Ampezzo i 1956. Senere gikk det mange år før Norge igjen var representert i olympisk bob. Erik Gogstad og Atle Norstad stilte i toerbob under Albertville-OL i 1992, mens Norge deltok i firerbob i Nagano i 1998. Under Salt Lake City i 2002 var Norge igjen representert i både toerbob og firerbob.

Norge har dermed en reell OL-historie innen bobkjøring, selv om sporten aldri har fått samme posisjon her til lands som langrenn, skiskyting, alpint og hopp.

Norges beste resultat i bob under OL

Det beste norske OL-resultatet i bobkjøring er fortsatt 5. plassen i firerbob fra St. Moritz i 1948. I samme OL tok Norge også 7. plass i toerbob.

Det gjør 1948 til et spesielt år i norsk bobhistorie.

Bobkjøring under OL i Oslo i 1952

For norske lesere er vinter-OL i 1952 spesielt interessant. Lekene ble arrangert i Oslo, og bobkonkurransene foregikk på en spesialbygd bane ved Frognerseteren.

Dette var den første bobbanen som ble bygget i Norge. Banen ble imidlertid ikke opprettholdt som en permanent bobbane etter lekene.

Under Oslo-OL ble det konkurrert i både toerbob og firerbob. Tyskland vant begge øvelsene, mens USA tok sølv og Sveits bronse.

Dermed har Norge ikke bare deltatt i olympisk bobkjøring – vi har også arrangert sporten på norsk jord.

Bobkjøring – fart, presisjon og samarbeid

Bobkjøring ser kanskje enkelt ut når man ser det på TV, men sporten krever en kombinasjon av eksplosiv styrke, presisjon, reaksjonsevne og samarbeid.

En rask start kan være avgjørende, men føreren må samtidig finne den optimale linjen gjennom hver eneste sving. Små feil kan koste verdifulle hundredeler av et sekund.

Det er nettopp kombinasjonen av høy fart og små marginer som gjør bobkjøring til en av de mest spektakulære vintersportene under OL.

FAQ – Ofte stilte spørsmål

Har Norge deltatt i bobkjøring under OL?

Ja. Norge debuterte i bobkjøring under vinter-OL i 1948 og har senere deltatt blant annet i 1952, 1956, 1992, 1998 og 2002.

Hva er Norges beste OL-resultat i bob?

Norges beste plassering er 5. plass i firerbob under vinter-OL i St. Moritz i 1948. Norge tok også 7. plass i toerbob under de samme lekene.

Har det vært arrangert bobkjøring under OL i Norge?

Ja. Da Oslo arrangerte vinter-OL i 1952, ble det bygget en egen bobbane ved Frognerseteren.

Hvor mange personer er det i en bob?

Det avhenger av øvelsen. I toerbob består laget av to utøvere, mens firerbob har fire. Kvinner konkurrerer også i monobob, der én utøver både starter og styrer boben.

Hvordan vinner man i bobkjøring?

I OL gjennomføres flere omganger, og tidene legges sammen. Utøveren eller laget med den laveste samlede tiden vinner.